LYRA 70900 EQSKY - Teleskop BRESSER - Gratis bruksanvisning og manual

Ofte stilte spørsmål - LYRA 70900 EQSKY BRESSER

BRUKSANVISNING LYRA 70900 EQSKY BRESSER

Se aldri med dette optiske apparatet direkte mot eller iærheten av solen! Pass spesielt på'nar det benyttes av barn! Det er FARE FOR Å BLI BLIND! Emballasje (plastposer, guimmistrikk, etc.) holds borte fra barn!

(DK) ADVARSEL!

Generell informasjon

Omdenebruksanvisingen

Les noye sikkerhetsanvisingene i dette veiledningen. For à unngà skade pâtenheten og fare for每个人skade, ma du bare bruke dette produit som beskrevet i veiledningen.

Oppbevar bruksanvisingen på en tilgengelig plass sik at dulett kan lete opp informasjon om alle funksjonene.

FARE!

Du finner dette symbolet foran deler av teksten som omhandler risikoen for alvorlig personskade ell er til og med dodsfall dersom enheten ikke brukes riktig.

FORSIKTIG!

Dette Produktet er kun ment for privat bruk. Det ble utviklet for a forstorre ting i naturen.

Generell adversel

FARE FOR BLINDHET!

Aldri bruk dette encheten til Å se direkte på solen erler i naerheten av solen. Det er en FARE FOR BLINDHET!

FARE FOR KVELNING!

Barn bor bare bruke enheten under oppsyn fra en voksen. Oppbevar emballasjen (plastposer, gummistrikk, osv.) utenfor barns rekkevidde! Det er en FARE FOR KVELNING!

FARE FOR BRANN!

Ilke plasser erheten, spesielt linsene, i direkte sollys. Lyskonsentrasjonen kan starte en brann.

FORSIKTIG!

Ikke demonter enheten. Hvis du oppdager en defekt, ma du ta Kontakt og forhandlieren din. Han vil kontakte servicesenteret og kan sende enheten inn for reparasjon dersom det er nodvendig.

Utsett ikke encheten for hoye temperaturer.

BESKYTTELSE av personvernet!

Enhet er kunment for privat bruk. Ta hensyn til andre menneskers personvern. Du ma ikke bruke dem til Å se in i leiligheter, eller lignende.

Tilbehør kan variere avhengig av modell.

Alle deler (Fig. 1-3)

Teleskopror
LED-soker
3 Justeringsskruer
Tubusapning
Objektiv
6 Okularror
Skarpstillingsratt / Skarpstillingsknapp (Maksutov)
Rorholder
Montering
10 Tilbehorshyle
Festeskrueer (stativ)
Festeskrue for tilbehorshyllen
Stativben
18 Fleksibel aksling for deklinasjonsinnstilling
6 Fleksibel aksling for rektasensjonsinnstilling
Stativstotte
Motvekt + stang
Okularer
19 Senitspeil
20 Barlow-linse
Holdere (tilbehorshylle)
Smarttelefon-holder

TIPS:

Rektasensjonsakse (fig.16 gronn linje) kalles ogsa fortimeakse.

Deklinasjonsaksen (fig.16 blå linje) kalles ogsa for elevasjonsakse.

Deler (Fig. 16): Montering

A Tubus-klips
B Skarpstillingshjul
C Skala for deklinasjonsakse
D Fikseringsskrue for deklinasjonsakse
E Fininnstilling for deklinasjonsakse
F Skala for breddegradsinnstilling
G Feste- og innstillingsskrue for breddegradsinnstillling
H Motvekt med festeskrue
Festeskrue for rektasensjonsakse
J Skala for rektasensjonsakse
K Fininnstilling for rektasensjonsakse
Festeskrue for horizontal oppretting.
M Holder for folgedrevmotor (ekstrautstyr)
N Kobling for utkobling av motoren
Overfaringstannhjul for falgemotor

Denne anvising beskriver oppbyng og handtering av refraktor (linseteleskoper), reflktorer (speiteleskoper) og Maksutover (speillinseteleskoper) med ekvatorialmontering (også kalt "tysk montering"). Deler av anviningen ineholder derfor forskjellige anvisninger for de ulike teleskopmodellene.

För du starter med sammensetningen, velg et egnet plasseringssted for teleskopet.

Det er til god hjelp á plassere utstyret et sted med god sikt til himmelen, stabilt underlag og nok plass rundt.

Ta forst alle delene ut av innpakningen. Kontroller mot oversiktsbildet om alle delene er med.

MERK!

trekk til alle skruer kun med "handkraft". Derved unngas det a "overtrekke" skruene.

2. Stativ:

Ta tre-bensstativet ut av pakken og sett det vertikalt med stativbena ned. Ta tak i to av stativbena og trekk de forsiktig ut til de er i helt äpen posisjon. Hele stativvekten hviler nä på att ben. Still deretter stativet i rett posisjon.

Trekk hvert av stativbena ut til onsket lengde. (Se fig. 4) og trekk til hver av klemskruene (fig. 4, 11) (totalt 3 stk.) for hand. Ikke trekk for hardt til! Ved hjelp av klemskruene blir de innerste segmentene pa stativbena festet i onsket hoye.

TIPS:

Et lite vaterpass pa tilbehorshyllen kan hjelpe til med a fsa stilt opp teleskopstativet helt rett.

3. Montering:

Som nestledpunkt blir monteringen (fig. 1, 9) festet til stativhodet (fig. 5, X). Sett monteringen pa stativhodet og skru fast fingerskruene fra undersiden for hand.

Monteringen (fig. 1, 9) settes sammen ved at vekten fores inn pa vektstangen (fig. 7, X) og skrus fast fra undersiden i gjengehullet pa monteringen.

Monteringen gjores fertig ved at rorbaylen (fig 1+3, 8) settes pamonteringen og festes med skruen (fig. 8, X).

Maksutov-optikk har intet tubusklips. Skinnen virker direkte pa monteringen.

4. Montere hylle:

Skru Först festeskruen for tilbehörshyllen (12) helt av. Legg na pa tilbehörshyllen (10) som vist pa fig. 7. Trekk sa til festeskruen (12) for hand for a feste tilbehörshyllen (10).

5.Ror:

5.1 For pasetting av teleskoproret (fig. 1,1) losnes skruen pa rorboyen (fig. 9, X) og boyen slas ut.

5.2 Legg sà roret i holderen og slä inn boylen igjen.

Las holderen ved at den lnsnede skruen trekkes til igjen for hand.

Hinweis: Alt etter modell kan tubuskipset ogsa vare utstyrt med to skruer (fig. 9b). Montering av tubusen skjer principielt pa samme mate som beskrevet over.

6. Innsetting av okular

6.1.ved linseteleskoper (refraktorer)

Ditt teleskop har som grunnutrusting tre okularer (fig. 2, 18) og ett senitspeil (Fig. 2, 19).

Ved hjelp av okularene bestemmer du hvor mye teleskopet skal forstre.

For okular og senitspeil settes inn fjernes stovbeskyttelseskappen fra okularroret (fig. 1, 6) og senitspeilet. Fest klemskruene (fig. 12, X) pa okularroret og sett forst inn senitspeilet. Trekk sa til klemskruene (fig. 12, X) igjen.

Videre fester du pa samme mate, ved a losne og feste klemskruen (fig. 13a, X), okularet 20mm i senitspeilet.

Pass pà at okularets ðyeapning peker rett opp. Det gjör det behageligere à se. Hvis ilke, lösne klemskruene (fig. 12, X) pà okularrøret og drei senitspeilet til rett posisjon.

Losne klemskruene pa okularraret (fig. 1,6). Ta ut okularet som folger med (fig. 2, 18) med den storstbe renbvindden 20mm og sett det rett inn i okularraret. Trekk til klemskruene (fig. 3b, X) for hand. Ta av stovbeskyttelseshetten fra tubusapningen.

FARE FOR BLINDHET!

Viktig: Pass på objektivitet på LED-sokeren peker i retning av tubusapningen (fig. 1,4).

8. Innretning av dokeren

LED-søkeren ma justeres for bruk. Det betyr at LED-søkeren og teleskeptubusen ma rettes inn parallelt.

Sett inn okularet med sen storst brennvidden i senitspeilet (fig. 13a, kun for linseteleskoper) ell rett inn i okularroret (fig. 13b, kun for speilteleskoper). Se pa et markert objekt i ca. 300 m avstand med teleskopet (f.eks. hustak, kirketarn, e.l.), juster sa det ligger midt i sikteomradet (fig. 1, A).

Slå sā pā LED-sokeren (fig. 1,2) via Pá/Av bryteren (fig. 1b, Z). Velg trinn „2" for bruk ved daglys erller trinn „1" for bruk om natten.

Se gjennom LED-sokeren og rett den inn ved hjelp av horizontal (fig. 1b, X) og vertikal (fig. 1b, Y) justeringssskrue sik at det rode punktet stär mitt i bildet (fig. 15, C). LED-sokeren og teleskopet er na rettten im med haverandre.

9. Beskyttelseskapper:

For a beskyte teleskopets indre mot stov og smuss er rarapingen beskyttet med en stovbeskyttelseskappe (fig. 11, X). Tilsvarende er det en stovbeskyttelseskappe pa okularroret (fig. 1, 6).

For a gjore eksakt fininnstilling av deklinasjons- og rektasensjonsaksen lettere settes de fleksible akslingene pa holderne pà de to aktene. (Fig. 14, X)

Den lange fleksible akslingen (fig. 1, 14) monteres parallelt med teleskeptubusen. Den festes ved hjelp av en klemskrue pa den tilsvarende rillen pa akselen.

Den korte fleksible akslingen (fig. 1, 15) festes på sideren. Den festes ved hjelp av en klemskrue på den tilsvarende rillen på akselen.

Etterfolgende informasjon er ytterst viktig for posisjonerings- og folgenoyaktigheten pa teleskopet ved bruk til observasjoner om natten.

Teleskopet har en sakkalt "parallaxisk montering" (ogsa kalt ekvatorialmontering). Denne er kjennetegnet ved to dreibare akser som star vinkelrett pa hverandre (fig. 16, a+b).

Den sakalte rektasensjonsaksen (ogsa kalt RA-ller timeakse) (fig. 16, b) skal rettes inn parallelt med polaksen (fig. 26, c). Den korrekte innstillingen av polhoyden finner du i Del I -5 (Handtering - innstilling).

Ved hjelp av deklinasjonsaksen (ogska kalt DEC-ller elevasjonsakse) (fig. 16, a) stilles hoyden av et himmellegeme inn i forhold til himmelevator (fig. 26, d). Du finner deklinasjonskoordinaten for et objekt på himmelen på et stjernekart, eller du kan selv oppdage et objekt.

Ved manuell innstilling av rektasensjonsaksen via den fleksible akselen (fig. 1, 15) kan jordrotasjonen motvirkes ved a dreie i motsatt retning. Slik forblir det utvalgte (= posisjonerte) objektet alltid i okularets synsfelt.

Fordi rektasensjonsaksen alsstå stadig ma beveiges kontrollert via den fleksible akselen kan det vare fornuftig med elektrisk motordrift (klargjort for montering se Deler: montering).

2. Oppstilling:

Et mørkt plasseringssted er svært viktig for mange observasjoner da forstyrende lys (lamper, lanterner) kan pærke detailjskarpheten av teleskopbildet.

Nár du gár fra et lyst rom og ut i friluft ma øynene dine forst fá vennes eg til mørket. Etter ca. 20 minutter kan du begynne med astronomiske observasjoner.

Ikke gjør observasjoner fra lukkede rom, og still opp teleskopet med tilbehør på observasjonsstedet ca. 30 minutert for observasjonene skal begynne, sik at temperatren i teleskoproret kan utlignes.

Dessuten mä du passer på at teleskopet starp et stabilt, flatt underlag.

3. Balanse:

Teleskopet ma avbalanseres for observasjoner. Det betyr at deklinasjonsaksen og timeaksen stilles inn for lett og eksakt drift. Timeaksen blir avbalansert ved a losne fikseringsskruen (fig. 16, l) og tippe vektstangen til en vannrett posisjon. Forskyv na motvekten (fig. 16, H) pa stangen til roret og motvekten forblir i en vannrett posisjon. Drei til igjen fikseringsskruen (fig. 16, l). Deklinasjonsaksen blir avbalansert ved a losne fikseringsskruen (fig. 16, D) pa deklinasjonsaksen. Deretter losnes skruene pa rorholderen (fig. 16, A) og folskyv roret til et ogsa forblir i en vannrett posisjon. Ikke glem a trekke til igjen skruene pa rorholderen og fikseringsskruene pa deklinasjonsaksen.

4. Innstilling :

Still inn breddegradsaksen (fig. 16, F) (polhoyde), ved at du losner festeskruen (fig. 18, X) og stiller inn polhoyden til onsket verdi ved hjelp av innstillingsskruen (fig. 18, Y).

Tallet du skal stille inn aksen på tilsvarer stedets breddegrad (for eksempel Munchen 48^ , Hamburg 53^ ).

Ikke glem à trekke til igjen fikseringsskruen. Videre stilles deklinasjonsaksen (fig. 16, C) inn ved à lysne og trekke til fikseringsskruen (fig. 16, D) pa 90^ . Teleskoproret er na innrettet parallelt med jordaksen. Dette kalles polarinnätting.

TIPS: Noyaktig breddegraden for ditt observasjonssted kan du alltid finne pa venstre erller hoyre side av et karit i et atlas. Informjon kan ogsa fas hos lokale myndigheter uller ogsa pa Internet: For eksempel pa www.heavens-above.com. Der kan du som "Anonymous user > Select" velge ut landet ditt, dataene blir sa vist.

5. Polarinnretting:

Rett teleskopet med tubusapningen forover i retning mot nord. Festeskruen ma losnes (fig. 19). Na kan du dreie teleskeptubusen og rette den noyaktig mot nord. Bruk eventuelt et kompass. Fest festeskruen igjen.

Kontroller om teleskopet er stilt opp som vist i fig. 28. Motvekten (fig. 28, X) skal henge rett ned og sammen med roret danne en Iddrett akse.

I donne posisjonden ser du gjennom sokeren mot polarregionen med Polarstjernen. Polarstjernen er den lyseste i donne regionen (fig. 27).

Den skal na vare synligmidt i synsfeltatpokularet ( = 20 mm). Den polare innretting er na oppnadd.Denne innstilling krever litt talmodighet, men du blir belonnet ved at den na kan posisjoneres relativ godt ved hjelp av himmelkoordinater.

Iienne polare innretting skal delesirklene (skalaene) stä til "9" (= 90°) på deklinasjonsaksen (fig. 29) og til "0" (= 0 timer) på timeaksen (fig. 30). Eventuelt må begge aktene forsiktig dreies til riktig verdi (rettes inn mot pilène).

Med这部分 innstillingen kan du finne himmelobjekter ved hjelp av delegkretsene (skalaer) (se ogsa 3.1. Mulige observasjonsobjekter).

6. Soker

Teleskopet er nà bare grovt innstilt og innrettet.

For àoppà en komfortabel observasjonsposisjon, lösne forsiktig tubusholderen (fig. 9, X) sik at du kan dreie teleskopstubusen. Bring sa okular og LED-soker i en posisjon sa du har en komfortabel observasjonsstilling.

Fin-innretning skjer ved hjelp av sokekikkerten. Se gjennom sokeren og forsok Å stille inn polarstjernen (fig. 27) mot lyspunk-tet som deking (fig. 15). Ved noyaktig innstilling er akselen (fig. 16,K) på timeaksen sä vel som akselen (fig. 16,E) på deklinasjonsaksen til hjelp.

7. Observasjon

Etter at du har stilt inn polarstjernen i LED-sokeren skal du nà kunne se polarstjernen i teleskopet nár du ser gjennom okularet.

Eventuelt kan du stille inn stjernen enda mer noyaktig ved hjelp av de fleksible akslingene, og stille inn skarpheten ved hjelp av skarpstillingshjulet (7).

Videre kan du nà fá hóyere forstörring ved à bytte okular. Vær oppmerksom pá at forstørrese knapt er merkbar pa en stjeme.

TIPS: Okular er linsesystemer tilpasset oyet. Ved hjelp av okularet blir bildet som dannes i objektivets brenpunkt samlet, det vil si gjort synlig og forstorret opp mer. Det trengs okularer med ulike brenvvidder for aoppa ulike forstorrelser. Begynn haver observason med et okular med liters forstorrelse (= nedre brenvvidde fra 20mm

8. Soke etter stjerner:

Til Å begynne med er det muligvis vanskelig Å orientere seg pa stjernehimmelen, da stjerner og stjernbilder beveger seg og har ulik posisjon pa himmelen etter árstad, dato og klokkeslett.

Unnataket er Polarstjernen. Forlengelsen av jordens rotasjonsakse gär glennom den. Den er en fiksstjerne og utgangspunkt for alle stjernekart. På tegningen kan du se noen kjente stjernebilder og stjernegrupper som er synlige hele Året. Plasseringen av stjernene er likevel avhengig av dato og klokkeslett.

Nár du har rettet inn teskopet mot en av disse stjernene, kan du se at den etter kort tid er forsvunnet ut av synsfeltet pa okularet. For a motvirke denne effekten kan du bruke den flekible aktlingen (fig. 16, K) pa timeaksen, og teskopet vil tilsynelatende folge banen til denne stjernen.

9. Delesirkler:

Stjerner og andre himmelkropper blir lokalisert pa himmelen ved hjelp av koordinater.
Stjernens plass i Universet bestemmes ved rektasensjon og deklinasjon.

Deklinasjon (fig. 16, C) er avstanden av en stjerne fra himmelekvator (fig. 26, d), malt i vinkelgrader. Stjerner nord for himmelekvator har positiv gradetall. Dersom stjernen er syd for ekvator, er gradetallet forsyt med minustecn.

Rektasensjon (fig. 16, M) er en avstand malt på himmelevator fra varjevndogn-punktet. Varjevndogn-punktet er skjæringspunktet mellom himmelevator og den tilsynelatende solbanen (den sakalte ekliptikken) (fig. 26, e). Dette skjer om varen ved lik lengde av dag og natt (slutten av mars). Verdien angis i motsatt retning av himmelrotasjon i tidspunkt fra 0 til 24.

Mer informasjon finnes i stjernekart eller relevant faktitteratur.

10. Tilbehor

Formel for beregning av forstørrelse:

Brennv. teleskop: Brennv. okular = forstørrelse

Eksempler:

Brennv. teleskop	Brennv. okular	forstørrelse forstørre	relse med Barlow-linse 3x
700 mm 20 m	m 35X 105X
700 mm 4 mm	175X525X

10.2. Senitspeil (kun for refraktor)

Senitspeilet (fig. 2, 19) gir en snuing av bildet (speilvendt) og er derfor bare egnet for observasjon av himmelen.

10.3.Barlow-linse:

Dersom du bruker linseteleskop skal Barlov-linsen utelukkende settes inn i senitspeilet (fig. 13a, X). Fjern alså okularet fra senitspeilet og erstatt den med Barlow-linsen. Videre setter du inn okularet med den største brevnvdden og trekk til klemskruen for hand for a feste (fig. 24)

Dersom du bruker et speiteleskop, skal du lösne klemskruen pa okularroret (fig. 13b, X) og ta ut okularet av okularroret. Sett sa Barlow-linsen rett inn i okularroret og trekk til igjen klemskruen for hand. Videre setter du sa okularet med storst brennvdden inn i Barlow-linsen og fester den ved hjelp av klemskruen (fig. 24).

10.4 Smarttelefon-holder

Sett okularet iSMARTelefon-holderen og trekk til skruen (fig. 25, X) pa holderen. Sett deretter inn SMARTelefon-holderen med okular i okularstussen (6) erer senitspeilet (19) (linseteleskopet) og trekk til festeskruen (fig. 25, Y) pa stussen erer senitspeilet for hand. Start na kamera-appen pa SMARTelefonen. Trykk na SMARTelefonen pa holdeplaten og forsikre deg om at den sitter godt fast. Kameraet skal ligge noyaktig an mot okularet. Sentrer SMARTelefonen noyaktig midt i okularet, sik at bildet er noyaktig sentretp skjermen. Eventuelt er det nodvendig a bruke zoomfunksjonen for a fylle bildet helt ut pa skjermen pa SMARTelefonen. Sugekoppene skal vare tore, rene og fri for alle typer stav og smuss. Vi tar intet ansvar for Telefoner som falter ned og knuses pa grunn av feil betjening.

11. Adskillese:

Etter en forhpentlig interestt og vellykket observasjon anbefales det at hele teleskopet lagres i et tort, godevt ventilert rom. Ved enkelte teleskopmodeller kan montering og stativ enkeit skrus fra hverandre.Dered beholdes innstillingene pa monteringen. Ikke glem a sette pa igjen stovbeskyttelseskappen pa rorapningen og okularroret. Alle okularer og optisk tilbehorsdeler bor lagres i sine beholderde.

MERKNADER om rengjering

Rengjor linsene (okular og/eller linse) bare med en myk og lofri klut (f.eks. en mikrofiberklut). Ikke bruk makt da dette kan lage riper på linsene.

For a fjerne mer vanskelige flekker, faktter du kluten med en bril-lerengjoringslosgnng og torkerlett av linsene.

Beskytt encheten fra stov og faktigkeit! Etter bruk, spesielt i situasjoner med hoy faktigkeit, lar du encheten tilpasse seg klimaet i en kortperiode, sik at eventuell faktigkeit kan forsvinne.

Del III - Vedlegg

1. Mulige observasjonsobjekter

Nedenfor har vi funnet frem til noen svært interessante himmellegemer og stjernegrupper, med tilhorende informasjon. Pa tilhorende illustrasjon på slutten av anvising kan du se hvordan objektene kan se ut gjennom teleskopet med tilhorende okularer ved gode observsjonsforhold:

Mänen (Fig. 31)

Mänen er Jordens eneste naturlige satellitt.

Omlopsbane: ca. 384.400 km fra Jorden

Diameter: 3.476 km

Avstand: 384.401 km

Mänen er kjent fra prehistorisk tid. Den er det nest mest lyssterke objektet på himmelen. Da Mänen gär rundt Jorden en gang pr. mäned, forandrer vindken mellom Jorden, Mänen og Solen seg hele tiden, og dette ser vi som manefaser. Tiden mellom to pafolgende nymanefaser er ca. 29,5 dager (709 timer)

Stjernebildet ORION / M42 (Fig. 32)

Rektasensjon: 05:32.9 (timer : minutter)

Deklinasjon: -05:25 (grader : minutter)

Det handler hovedsaklig om en mye storre sky av hydrogengass og stov, som med 10 graders utstrekning dekker godt over halvparten av Orion. Utstrekningen av donne mektige skyen utgjør mange hunde lysår.

Stjernebildet LYREN / M57 (fig. 33)

Rektasensjon: 18:51.7 (timer : minutter)

Deklinasjon: +32:58 (grader : minutter)

Den beromte Ringtaken M57 i stjernebildet Lyren blir ofte ansett som en prototype pa en planetarisk take, den tilho-rer praktstykkene pa den nordlige halvkules sommerhimmel. Naermere undersokelser har vist at det i all sansynlighe dreier seg om en ring (torus) av lett lysende materie, som omgir en sentralstjerne (som bare kan sees med storre teleskoper), og ici om noen kule-ller ellipsoidformet gasstruktur. Dersom man kinne se Ringtaken fra sider, ville den se ut som Manualtaken M27.

I dette objektet ser vi rett mot takens polpunkt.

Stjernebildet Reven / M27 (fig. 34)

Rektasensjon: 19:59.6 (timer : minutter)

Deklinasjon: +22:43 (grader : minutter)

Manualtäken M27 i Reven var den Forste planetariske tåke som overhode ble oppdaget. Den 12. juli 1764 oppdaget Charles Messier davon nye og fantastiske objektklassen. Vi ser dette objektet nesten noyaktig fra dets ekvatorplan. Dersom man sa Manualtäken fra en av polene, ville den sannsynligvis ha form som en ring, og ha et utseende som vi kjenner fra Ringtäken M57.

Darlig bilde Ikke observer gjennom vindu.

Observasjonsobjekt Juster soker i sokeren, men/DD (se Del I-11.Justere soker) synlig i teleskopet.

Tung foring av Teleskop og
aksene via akslingene

Pá tross av senitspeil er bildet "skjevt"

Okularror i senitspeil
mä innrettes vinkelrett

BORTSKAFFALSE

Bortskaffelse av emballasjemateriellet ma gjores riktig, sorter etter type (papir, papp, osv.) Kontakt ditt lokale renovasjonsbyr erller -myndighet for informason om riktig bortskaffelse.

Ta hensyn til gjeldende lokale reguleringer nár du kaster encheten din. Du kan fá mer informasjon om riktig bortskaffelse fra ditt lokale renovasjonsbyrøller -myndighet.

Downloads:

• Astronomi programvare
• Moon kart
• Instruksjonshandbok

Uftyllende garantivikår somt informasjon om utvidente garantier og tjenester kan ses på www.bresser.de/warranty_terms.

Generelle informationer

Omdenvejledning

Ved observation fjernes haetterne fra abningerne.

Stjerner og andre himmellegemer lokaliseres pa himlen vha. koordinater.

En stjernes position pa himmelhveelvingen bestemmes vha. rektascension og deklination.

Deklination (Fig. 23, C) er en stjernes afstand fra himmelakvataoren (Fig. 26, d), malt i vinkelgrader. Stjerner nord for himmelakvataoren males i positive grader. Stjerner syd for himmelakvataoren males med minustegn.

Omlobsbane: cirka 384.400 km borte fra jorden

Omkreds: 3.476 km

Afstand: 384.401 km