BRESSER SPICA 130650 EQ3 - Teleskop

SPICA 130650 EQ3 - Teleskop BRESSER - Gratis bruksanvisning og manual

Finn enhetens veiledning gratis SPICA 130650 EQ3 BRESSER i PDF-format.

📄 82 sider Norsk NO 💬 AI-spørsmål ⚙️ Specif.
Notice BRESSER SPICA 130650 EQ3 - page 48
Veiledningsassistent
Drevet av ChatGPT
Venter på meldingen din
Produktinformasjon

Merke : BRESSER

Modell : SPICA 130650 EQ3

Kategori : Teleskop

SKIP

Ofte stilte spørsmål - SPICA 130650 EQ3 BRESSER

Last ned instruksjonene for din Teleskop i PDF-format gratis! Finn veiledningen din SPICA 130650 EQ3 - BRESSER og ta den elektroniske enheten tilbake i hendene. På denne siden er alle dokumenter som er nødvendige for bruken av enheten din publisert. SPICA 130650 EQ3 av merket BRESSER.

BRUKSANVISNING SPICA 130650 EQ3 BRESSER

1! Festeskruer (stativ) 1@ Festeskrue for tilbehørshyllen 1# Stativben 1$ Fleksibel aksling for deklinasjonsinnstilling 1% Fleksibel aksling for rektasensjonsinnstilling 1^ Stativstøtte 1& Motvekt + stang 1* Okularer 1( Senitspeil

2! Holdere (tilbehørshylle) 2@ Smarttelefon-holder TIPS: Rektasensjonsakse (fig.16 grønn linje) kalles også for timeakse. Deklinasjonsaksen (fig.16 blå linje) kalles også for elevasjonsakse.

Deler (Fig. 16): Montering A Tubus-klips B Skarpstillingshjul C Skala for deklinasjonsakse D Fikseringsskrue for deklinasjonsakse E Fininnstilling for deklinasjonsakse F Skala for breddegradsinnstilling G Feste- og innstillingsskrue for breddegradsinnstilllling H Motvekt med festeskrue I Festeskrue for rektasensjonsakse J Skala for rektasensjonsakse K Fininnstilling for rektasensjonsakse L Festeskrue for horisontal oppretting. M Holder for følgedrevmotor (ekstrautstyr) N Kobling for utkobling av motoren O Overføringstannhjul for følgemotor Del I – Sammensening

1. Generelt/plassering:

Denne anvisning beskriver oppbygning og håndtering av refrak- torer (linseteleskoper), reflektorer (speilteleskoper) og Maksutover (speillinseteleskoper) med ekvatorialmontering (også kalt "tysk montering"). Deler av anviningen inneholder derfor forskjellige anvisninger for de ulike teleskopmodellene. Før du starter med sammensetningen, velg et egnet plasseringssted for teleskopet. Det er til god hjelp å plassere utstyret et sted med god sikt til himmelen, stabilt underlag og nok plass rundt. Ta først alle delene ut av innpakningen. Kontroller mot oversiktsbildet om alle delene er med. MERK! trekk til alle skruer kun med ”håndkraft”. Derved unngås det å ”overtrekke” skruene.- 49 -

Stativbena er forhåndsmontert og allerede festet til stativhodet (fig. 5, X) og til stativstøtten (fig. 1, 16). Ta tre-bensstativet ut av pakken og sett det vertikalt med stativbena ned. Ta tak i to av stativbena og trekk de forsiktig ut til de er i helt åpen posisjon. Hele stativvekten hviler nå på ett ben. Still deretter stativet i rett posisjon. Trekk hvert av stativbena ut til ønsket lengde. (Se fig. 4) og trekk til hver av klemskruene (fig. 4, 11) (totalt 3 stk.) for hånd. Ikke trekk for hardt til! Ved hjelp av klemskruene blir de innerste segmentene på stativbena festet i ønsket høyde. TIPS: Et lite vaterpass på tilbehørshyllen kan hjelpe til med å få stilt opp teleskopstativet helt rett.

Som neste punkt blir monteringen (fig. 1, 9) festet til stativhodet (fig. 5, X). Sett monteringen på stativhodet og skru fast fingerskruene fra undersiden for hånd. Monteringen (fig. 1, 9) settes sammen ved at vekten føres inn på vektstangen (fig. 7, X) og skrus fast fra undersiden i gjengehullet på monteringen. Monteringen gjøres ferdig ved at rørbøylen (fig 1+3, 8) settes på monteringen og festes med skruen (fig. 8, X). Maksutov-optikk har intet tubusklips. Skinnen virker direkte på monteringen.

Skru først festeskruen for tilbehørshyllen (12) helt av. Legg nå på tilbehørshyllen (10) som vist på fig. 7. Trekk så til festeskruen (12) for hånd for å feste tilbehørshyllen (10).

rørbøylen (fig. 9, X) og bøylen slås ut.

5.2 Legg så røret i holderen og slå inn bøylen igjen.

Lås holderen ved at den løsnede skruen trekkes til igjen for hånd. Hinweis: Alt etter modell kan tubusklipset også være utstyrt med to skruer (fig. 9b). Montering av tubusen skjer prinsipielt på samme måte som beskrevet over.

6. Innsetting av okular

6.1. ved linseteleskoper (refraktorer) Ditt teleskop har som grunnutrustning tre okularer (fig. 2, 18) og ett senitspeil (Fig. 2, 19). Ved hjelp av okularene bestemmer du hvor mye teleskopet skal forstørre. Før okular og senitspeil settes inn fjernes støvbeskyttelseskappen fra okularrøret (fig. 1, 6) og senitspeilet. Fest klemskruene (fig. 12, X) på okularrøret og sett først inn senitspeilet. Trekk så til klemskruene (fig. 12, X) igjen. Videre fester du på samme måte, ved å løsne og feste klemskru- en (fig. 13a, X), okularet 20 mm i senitspeilet. Pass på at okularets øyeåpning peker rett opp. Det gjør det behageligere å se. Hvis ikke, løsne klemskruene (fig. 12, X) på okularrøret og drei senitspeilet til rett posisjon. 6.2. ved speilteleskoper (reflektorer) Løsne klemskruene på okularrøret (fig. 1,6). Ta ut okularet som følger med (fig. 2, 18) med den største brennvidden 20 mm, og sett det rett inn i okularrøret. Trekk til klemskruene (fig. 3b, X) for hånd. Ta av støvbeskyttelseshetten fra tubusåpningen. FARE FOR BLINDHET! Aldri bruk denne enheten til å se direkte på solen eller i nærheten av solen. Det er en FARE FOR BLINDHET!

7. Montering av LED-søker

Merk: LED-søkeren inneholder et batteri som er beskyttet mot utladning av en plastfolie ved levering. Denne må fjernes før du slår den på for første gang (fig. 1d). Søkermontering – LED-søker med hurtig-innskyvning LED-søkeren (fig. 1a) og dens holder danner en enhet. Skyv foten på LED-søkeren helt inn i tilsvarende basis på teleskop- tubusen (fig. 10, X). Søkerholderen går i lås. Viktig: Pass på at objektivet på LED-søkeren peker i retning av tubusåpningen (fig. 1,4).

8. Innretning av søkeren

LED-søkeren må justeres før bruk. Det betyr at LED-søkeren og teleskoptubusen må rettes inn parallelt. Sett inn okularet med sen største brennvidden i senitspeilet (fig. 13a, kun for linseteleskoper) eller rett inn i okularrøret (fig. 13b, kun for speilteleskoper). Se på et markert objekt i ca. 300 m avstand med teleskopet (f.eks. hustak, kirketårn, e.l.), juster så det ligger midt i sikteområdet (fig. 1, A). Slå så på LED-søkeren (fig. 1,2) via På/Av bryteren (fig. 1b, Z). Velg trinn „2“ for bruk ved dagslys eller trinn „1“ for bruk om natten. Se gjennom LED-søkeren og rett den inn ved hjelp av horisontal (fig. 1b, X) og vertikal (fig. 1b, Y) justeringsskrue slik at det røde punktet står midt i bildet (fig. 15, C). LED-søkeren og teleskopet er nå rettet inn med hverandre.

For å gjøre eksakt fininnstilling av deklinasjons- og rektasensjonsaksen lettere settes de fleksible akslingene på holderne på de to aksene. (Fig. 14, X) Den lange fleksible akslingen (fig. 1, 14) monteres parallelt med teleskoptubusen. Den festes ved hjelp av en klemskrue på den tilsvarende rillen på akselen. Den korte fleksible akslingen (fig. 1, 15) festes på siden. Den festes ved hjelp av en klemskrue på den tilsvarende rillen på akselen. Teleskopet er nå klart til bruk. Del II – Håndtering

Etterfølgende informasjon er ytterst viktig for posisjonerings- og følgenøyaktigheten på teleskopet ved bruk til observasjoner om natten. Teleskopet har en såkalt ”parallaktisk montering” (også kalt ekvatorialmontering). Denne er kjennetegnet ved to dreibare akser som står vinkelrett på hverandre (fig. 16, a+b). Den såkalte rektasensjonsaksen (også kalt RA- eller timeak- se) (fig. 16, b) skal rettes inn parallelt med polaksen (fig. 26, c). Den korrekte innstillingen av polhøyden finner du i Del I – 5 (Håndtering – innstilling). Ved hjelp av deklinasjonsaksen (også kalt DEC- eller elevasjonsakse) (fig. 16, a) stilles høyden av et himmellegeme inn i forhold til himmelekvator (fig. 26, d). Du finner deklinasjonskoordinaten for et objekt på himmelen på et stjernekart, eller du kan selv oppdage et objekt.- 50 - Ved manuell innstilling av rektasensjonsaksen via den fleksible akselen (fig. 1, 15) kan jordrotasjonen motvirkes ved å dreie i motsatt retning. Slik forblir det utvalgte (= posisjonerte) objektet alltid i okularets synsfelt. Fordi rektasensjonsaksen altså stadig må beveges kontrollert via den fleksible akselen kan det være fornuftig med elektrisk motordrift (klargjort for montering se Deler: montering).

Et mørkt plasseringssted er svært viktig for mange obser- vasjoner da forstyrrende lys (lamper, lanterner) kan påvirke detaljskarpheten av teleskopbildet. Når du går fra et lyst rom og ut i friluft må øynene dine først få vennes eg til mørket. Etter ca. 20 minutter kan du begynne med astronomiske observasjoner. Ikke gjør observasjoner fra lukkede rom, og still opp tele- skopet med tilbehør på observasjonsstedet ca. 30 minut- ter før observasjonene skal begynne, slik at temperaturen i teleskoprøret kan utlignes. Dessuten må du passe på at teleskopet står på et stabilt, flatt underlag.

Teleskopet må avbalanseres før observasjoner. Det betyr at dekli- nasjonsaksen og timeaksen stilles inn for lett og eksakt drift. Timeaksen blir avbalansert ved å løsne fikseringsskruen (fig. 16, I) og tippe vektstangen til en vannrett posisjon. Forskyv nå motvekten (fig. 16, H) på stangen til røret og motvekten forblir i en vannrett posisjon. Drei til igjen fikseringsskruen (fig. 16, I). Deklinasjonsaksen blir avbalansert ved å løsne fikseringsskru- en (fig. 16, D) på deklinasjonsaksen. Deretter løsnes skruene på rørholderen (fig. 16, A) og forskyv røret til det også forblir i en vannrett posisjon. Ikke glem å trekke til igjen skruene på rørholderen og fikseringsskruene på deklinasjonsaksen.

Still inn breddegradsaksen (fig. 16, F) (polhøyde), ved at du løs- ner festeskruen (fig. 18, X) og stiller inn polhøyden til ønsket verdi ved hjelp av innstillingsskruen (fig. 18, Y). Tallet du skal stille inn aksen på tilsvarer stedets breddegrad (for eksempel Munchen 48°, Hamburg 53°). Ikke glem å trekke til igjen fikseringsskruen. Videre stilles deklinasjonsaksen (fig. 16, C) inn ved å løsne og trekke til fikseringsskruen (fig. 16, D) på 90°. Teleskoprøret er nå innrettet parallelt med jordaksen. Dette kalles polarinnretting. TIPS: Nøyaktig breddegraden for ditt observasjonssted kan du alltid finne på venstre eller høyre side av et kart i et atlas. Informasjon kan også fås hos lokale myndigheter eller også på Internet: For eksempel på www.heavens-above.com. Der kan du som ”Anonymous user > Select” velge ut landet ditt, dataene blir så vist.

Rett teleskopet med tubusåpningen forover i retning mot nord. Festeskruen må løsnes (fig. 19). Nå kan du dreie teleskoptubu- sen og rette den nøyaktig mot nord. Bruk eventuelt et kompass. Fest festeskruen igjen. Kontroller om teleskopet er stilt opp som vist i fig. 28. Motvekten (fig. 28, X) skal henge rett ned og sammen med røret danne en loddrett akse. I denne posisjonen ser du gjennom søkeren mot polarregionen med Polarstjernen. Polarstjernen er den lyseste i denne regionen (fig. 27). Den skal nå være synlig midt i synsfeltet på okularet (f=20 mm). Den polare innretting er nå oppnådd. Denne innstilling krever litt tålmodighet, men du blir belønnet ved at den nå kan posisjoneres relativt godt ved hjelp av himmelkoordinater. I denne polare innretting skal delesirklene (skalaene) stå til ”9” (= 90°) på deklinasjonsaksen (fig. 29) og til ”0” (= 0 timer) på timeaksen (fig. 30). Eventuelt må begge aksene forsiktig dreies til riktig verdi (rettes inn mot pilene). Med denne innstillingen kan du finne himmelobjekter ved hjelp av delekretsene (skalaer) (se også 3.1. Mulige observasjonsob- jekter).

Teleskopet er nå bare grovt innstilt og innrettet. For å oppnå en komfortabel observasjonsposisjon, løsne forsik- tig tubusholderen (fig. 9, X) slik at du kan dreie teleskoptubusen. Bring så okular og LED-søker i en posisjon så du har en komfor- tabel observasjonsstilling. Fin-innretning skjer ved hjelp av søkekikkerten. Se gjennom søkeren og forsøk å stille inn polarstjernen (fig. 27) mot lyspunk- tet som dekning (fig. 15). Ved nøyaktig innstilling er akselen (fig. 16,K) på timeaksen så vel som akselen (fig. 16, E) på deklina- sjonsaksen til hjelp.

Etter at du har stilt inn polarstjernen i LED-søkeren skal du nå kunne se polarstjernen i teleskopet når du ser gjennom okularet. Eventuelt kan du stille inn stjernen enda mer nøyaktig ved hjelp av de fleksible akslingene, og stille inn skarpheten ved hjelp av skarpstillingshjulet (7). Videre kan du nå få høyere forstørring ved å bytte okular. Vær oppmerksom på at forstørrelse knapt er merkbar på en stjerne. TIPS: Okular er linsesystemer tilpasset øyet. Ved hjelp av okularet blir bildet som dannes i objektivets brennpunkt samlet, det vil si gjort synlig og forstørret opp mer. Det trengs okularer med ulike brennvidder for å oppnå ulike forstørrelser. Begynn hver observasjon med et okular med liten forstørrelse (= nedre brennvidde fra 20 mm).

8. Søke etter stjerner:

Til å begynne med er det muligvis vanskelig å orientere seg på stjernehimmelen, da stjerner og stjernebilder beveger seg og har ulik posisjon på himmelen etter årstid, dato og klokkeslett. Unntaket er Polarstjernen. Forlengelsen av jordens rotasjonsakse går gjennom den. Den er en fiksstjerne og utgangspunkt for alle stjernekart. På tegningen kan du se noen kjente stjernebilder og stjernegrupper som er synlige hele året. Plasseringen av stjernene er likevel avhengig av dato og klokkeslett. Når du har rettet inn teleskopet mot en av disse stjernene, kan du se at den etter kort tid er forsvunnet ut av synsfeltet på okularet. For å motvirke denne effekten kan du bruke den fleksible akslingen (fig. 16, K) på timeaksen, og teleskopet vil tilsynelatende følge banen til denne stjernen.

Stjerner og andre himmelkropper blir lokalisert på himmelen ved hjelp av koordinater. Stjernens plass i Universet bestemmes ved rektasensjon og deklinasjon. Deklinasjon (fig. 16, C) er avstanden av en stjerne fra himmelekvator (fig. 26, d), målt i vinkelgrader. Stjerner nord for himmelekvator har positivt gradetall. Dersom stjernen er syd for ekvator, er gradetallet forsynt med minustegn. Rektasensjon (fig. 16, M) er en avstand målt på himmele- kvator fra vårjevndøgn-punktet. Vårjevndøgn-punktet er skjæringspunktet mellom himmelekvator og den tilsynelatende solbanen (den såkalte ekliptikken) (fig. 26, e). Dette skjer om våren ved lik lengde av dag og natt (slutten av mars). Verdien angis i motsatt retning av himmelrotasjon i tidspunkt fra 0 til 24. Mer informasjon finnes i stjernekart eller relevant faglitteratur.- 51 -

Det følger med flere tilbehørsdeler til teleskopet i grunnutrustnin- gen (fig. 2). Alt etter modell kan det være 10.1. Okularer: Ved å bytte okularer bestemmer du forstørrelsen på teleskopet. Formel for beregning av forstørrelse: Brennv. teleskop : Brennv. okular = forstørrelse Eksempler: Brennv. teleskop Brennv. okular forstørrelse forstørrelse med Barlow-linse 3x 700 mm 20 mm 35X 105X 700 mm 4 mm 175X 525X 10.2. Senitspeil (kun for refraktor) Senitspeilet (fig. 2, 19) gir en snuing av bildet (speilvendt) og er derfor bare egnet for observasjon av himmelen. 10.3. Barlow-linse: Ved hjelp av en Barlov-linse 3x oppnår du en ekstra forstørrelse på 3 ganger.

10.3.1 Montering og håndtering ved linseteleskoper

Dersom du bruker linseteleskop skal Barlov-linsen utelukkende settes inn i senitspeilet (fig. 13a, X). Fjern altså okularet fra senit- speilet og erstatt den med Barlow-linsen. Videre setter du inn okularet med den største brennvidden og trekk til klemskruen for hånd for å feste (fig. 24)

10.3.2 Montering og håndtering ved speilteleskoper/

Maksutovs Dersom du bruker et speilteleskop, skal du løsne klemskruen på okularrøret (fig. 13b, X) og ta ut okularet av okularrøret. Sett så Barlow-linsen rett inn i okularrøret og trekk til igjen klemskruen for hånd. Videre setter du så okularet med største brennvidden inn i Barlow-linsen og fester den ved hjelp av klemskruen (fig. 24).

10.4 Smarttelefon-holder

Sett okularet i smarttelefon-holderen og trekk til skruen (fig. 25,

X) på holderen. Sett deretter inn smarttelefon-holderen med

okular i okularstussen (6) eller senitspeilet (19) (linseteleskopet) og trekk til festeskruen (fig. 25, Y) på stussen eller senitspeilet for hånd. Start nå kamera-appen på smarttelefonen. Trykk nå smarttelefonen på holdeplaten og forsikre deg om at den sitter godt fast. Kameraet skal ligge nøyaktig an mot okularet. Sentrer smarttelefonen nøyaktig midt i okularet, slik at bildet er nøyak- tig sentrert på skjermen. Eventuelt er det nødvendig å bruke zoomfunksjonen for å fylle bildet helt ut på skjermen på smart- telefonen. Sugekoppene skal være tørre, rene og fri for alle typer støv og smuss. Vi tar intet ansvar for telefoner som faller ned og knuses på grunn av feil betjening.

Etter en forhåpentlig interessant og vellykket observasjon anbe- fales det at hele teleskopet lagres i et tørt, godt ventilert rom. Ved enkelte teleskopmodeller kan montering og stativ enkelt skrus fra hverandre. Derved beholdes innstillingene på monte- ringen. Ikke glem å sette på igjen støvbeskyttelseskappen på røråpningen og okularrøret. Alle okularer og optisk tilbehørsdeler bør lagres i sine beholdere. MERKNADER om rengjøring Rengjør linsene (okular og/eller linse) bare med en myk og lofri klut (f.eks. en mikrofiberklut). Ikke bruk makt da dette kan lage riper på linsene. For å fjerne mer vanskelige flekker, fukter du kluten med en bril- lerengjøringsløsning og tørker lett av linsene. Beskytt enheten fra støv og fuktighet! Etter bruk, spesielt i situa- sjoner med høy fuktighet, lar du enheten tilpasse seg klimaet i en kort periode, slik at eventuell fuktighet kan forsvinne. Del III – Vedlegg

1. Mulige observasjonsobjekter

Nedenfor har vi funnet frem til noen svært interessante himmellegemer og stjernegrupper, med tilhørende informasjon. På tilhørende illustrasjon på slutten av anvisning kan du se hvordan objektene kan se ut gjennom teleskopet med tilhørende okularer ved gode observasjonsforhold: Månen (Fig. 31) Månen er Jordens eneste naturlige satellitt. Omløpsbane: ca. 384.400 km fra Jorden Diameter: 3.476 km Avstand: 384.401 km Månen er kjent fra prehistorisk tid. Den er det nest mest lyssterke objektet på himmelen. Da Månen går rundt Jorden en gang pr. måned, forandrer vinkelen mellom Jorden, Månen og Solen seg hele tiden, og dette ser vi som månefaser. Tiden mellom to påfølgende nymånefaser er ca. 29,5 dager (709 timer) Stjernebildet ORION / M42 (Fig. 32) Rektasensjon: 05:32.9 (timer : minutter) Deklinasjon: -05:25 (grader : minutter) Avstand: 1.500 lysår Med en avstand på ca. 1600 lysår er Oriontåken (M42) den lyseste diffuse sky på himmelen – synlig med det blotte øye, og et interessant objekt for alle teleskoper fra de minste feltkikkerter til de største jordfaste observatorier, og også for Hubbel rom-teleskopet. Det handler hovedsaklig om en mye større sky av hydrogengass og støv, som med 10 graders utstrekning dekker godt over halvparten av Orion. Utstrekningen av denne mektige skyen utgjør mange hundre lysår. Stjernebildet LYREN / M57 (fig. 33) Rektasensjon: 18:51.7 (timer : minutter) Deklinasjon: +32:58 (grader : minutter) Avstand: 4.100 lysår Den berømte Ringtåken M57 i stjernebildet Lyren blir ofte ansett som en prototype på en planetarisk tåke, den tilhø- rer praktstykkene på den nordlige halvkules sommerhimmel. Nærmere undersøkelser har vist at det i all sannsynlighet dreier seg om en ring (torus) av lett lysende materie, som omgir en sentralstjerne (som bare kan sees med større teleskoper), og ikke om noen kule- eller ellipsoidformet gasstruktur. Dersom man kunne se Ringtåken fra siden, ville den se ut som Manualtåken M27. I dette objektet ser vi rett mot tåkens polpunkt. Stjernebildet Reven / M27 (fig. 34) Rektasensjon: 19:59.6 (timer : minutter) Deklinasjon: +22:43 (grader : minutter) Avstand: 1.250 lysår Manualtåken M27 i Reven var den første planetariske tåke som overhode ble oppdaget. Den 12. juli 1764 oppdaget Charles Messier denne nye og fantastiske objektklassen. Vi ser dette objektet nesten nøyaktig fra dets ekvatorplan. Dersom man så Manualtåken fra en av polene, ville den sannsynligvis ha form som en ring, og ha et utseende som vi kjenner fra Ringtåken M57. Dette objektet kan man også se i halvgode værbetingelser og med liten forstørrelse.- 52 - http://www.bresser.de/download/EQ Downloads:

Feil: Løsning: Ikke bilde Ta støvbeskyttelseskappen av objektivåpningen. Uskarpt bilde: Still skarpt med fokusringen. Fokuseringsknapp Maksutov-typen krever eventuelt (Maksutov) mer enn 20 omdreininger på fokuseringsknappen for å få et skarpt bilde. Ikke mulig å stille skarpt Vent på temperaturutjevning (ca. 30 min.) Dårlig bilde Ikke observer gjennom vindu. Observasjonsobjekt Juster søker i søkeren, men ikke (se Del I – 11. Justere søker) synlig i teleskopet. Tung føring av Teleskop og aksene via akslingene motvekt må avbalanseres På tross av senitspeil Okularrør i senitspeil er bildet ”skjevt” må innrettes vinkelrett BORTSKAFFELSE Bortskaffelse av emballasjemateriellet må gjøres riktig, sortert etter type (papir, papp, osv.) Kontakt ditt lokale renovasjonsbyrå eller -myndighet for informasjon om riktig bortskaffelse. Ta hensyn til gjeldende lokale reguleringer når du kaster enheten din. Du kan få mer informasjon om riktig bortskaffelse fra ditt lokale renovasjonsbyrå eller -myndighet.- 53 -

Fikserings- og indstillingsskrue til breddegradindstilling

Kobling til motorudkobling

Først skrues monteringsskruen for tilbehørsbakken (12) helt af. Læg herefter tilbehørsbakken på (10) som vist i fig. 7. Skru nu monteringsskruen (12) fast med fingrene for at fiksere tilbehørs- bakken (10).

5.1 Teleskoptubusen (Fig. 1, 1) monteres ved at løsne skruen på