F 100 - Oppvarming Jøtul - Gratis bruksanvisning og manual

BRUKSANVISNING F 100 Jøtul

Installasjonsmanual med tekniske data

1.0 Forhold til myndighetene
2.0 Tekniske data
3.o Installasjon
4.o Service
5.o Tilleggsutstyr

Generell braucks- og vedlikeholdsmanual

6.o Sikkherhetsregler 2
7.0 Valg av brensel 3
8.o Bruk. 4
9.0 Vedlikehold 5
10.o Driftsforstyrelser - feilskoing 6

På samtige av vareprodukter finnes et skilt som angir serienummer og ar. Skriv av dette nummeret pa avmereksted i installsjansanvisningen.

Dette serialummeret skal alltid oppgis ved kontakt med forhandler erler til Jotul.

Serial no.

6.o Sikkerhetsregler

För ildstedet tas i bruk, mā man forsikre seg om at installasjonen er i henhold til lover og regler.

Eventuelle endringer på produitet eller dets installationsjon som foretas av forhandleren, montorenllerBrukeren, kanfore til at produitet og sikkerhetsfunksjonene ikke fungerer som de skal. Det samme gjelder montering av tilbehørller tilleggsutstyr som ikke er levert av oss. Dette kan ogsskje dersom elementer som er ndvendige for ilstedets funksjon og sikkerhet, har blitt demontert eller fjernet.

I alle disse tilfellene fraskriver produsenten seg sitt ansvar, og garantien bortfaller.

Enhver bruk av ildstedet kan representere en viss fare. Ta derfor hensyn til ffolgende anvisninger: NBI Minste tillatte sikkerhetsavstander ved bruk av ildstedene finnes i figur 1 i Produktenes installationsmanualer.

Sorg for at mobler og annet brennbart materiale ikkekommen for nær ildstedet. Minste avstand foran ildstedsapningen til brennbart materiale skal vare 1 m.
La ilden brenne ut. Slukk den aldri med vann.
- Ildstedet blir varmt under fyring, og kan forarsake forbrenning hvis det berores.
Fjern asken kun närildstedet er kaldt. Aske kaninneholde glor og bør derfor oppbevares i en ubrennbar beholder.
- Aske må plasseres forsvarlig utendørs, eller tømnes der dette...,\ *\ *\ *\ *\ *\ *\ *\ *\ *\ *\ *\ *\ *\ *\ *\ *\ *\ *\ *\ *\ *\ *\ *\ *\ *\ * *\ *\ *\ *\ *\ *\ *\ *\ *\ *\ *\ *\ . -

6.2 Tilforsel av Luft

Advarsel! Man ma forsikre seg om at det er nok tilforsel av uteluft til det rommet hvor ildstedet blir installment.

Utilstrekkelig luft-tilforsel kan forarsake at roykgasser kommer ut i rommet. Dette er meget farlig! Symptomer pa dette kan vare royklukt, trettet, kvalme og uvelhet. Liten lufttilforsel kan ogsa fore til darlig forbrenning og lav virkningsgrad. Mengden forbrenningsluft for Jotulsprodukter er ca.25-40 m³/h.

Pass på at luftventiler i rommet hvor ildstedet er plassert,\ ikke er blokkerte!

Mekanisk avtrekk bør ikke brukes i et rom med ildsted. Dette kan skape undertrykk og kan trekke giftige gasser inn i rommet.

Enkelte Produkter erforberedt til a kunne koble uteluft direkte til ildstedet. Dette sikrer ildstedet forbrenningsluft uavhengig av boligens ventilasjonssystem. (Se installasjonsmanualen for det enkelte produit).

7.o Valg av brensel

Bruk alltid foreskrevet brensel. (Brenseltype er beskrevet i «2.o Tekniske data» i installasjonsmanualen for det enkelte produit).

Det gir det Beste resultatet, annet brensel vil kinne skade ildstedet.

7.1 Jøtuls definisjon av kvalitetsved

Med kvalitetsved menes det meste av kjent trevirke som bjørk, gran og furu.

God kvalitetsved bør vare tørket sik at vanninnholdet er pa maks. 20%.

For øppnø dette, bør veden hugges senest pa ettervinteren. Den kloyves og stables pa en slik mæte at den blir luftet. Stablene ma beskyttes for jegke a trekke for store mengder regnann. Veden bo r tas inn tidlig host, og stables/lagres for brukCOMMende vinter.

Energimengden i 1 kg ved varierer lite. Pa den annen side varierer eigenvekten hos de ulike typene ved relativ mye. Dette innebaerer at energimengden (kWh) i en bestemt volummengde, f.eks. gran, er minded enn i den samme volummengden av eik som har hoyere eigenvekt.

Energimengden til 1 kg kvalitetsved er ca. 3,8 kWh. 1 kg helt torr ved (0% fuktigkeit) gir ca. 5 kWh, mens ved med en fuktighetsgrad pa 60% bare gir ca.1,5 kWh/kg.

Konsekvens av a bruke faktig ved kan bli:

Dannelse av sot/tjare pä glass, iildstedet og i skorsteinen.
- Ildstedet vil avgi minre varme.
- Det kan gi risiko for skorsteinsbrann som ffolge av oppbygging av sot iildsted, roykr or og skorstein.
Veden blir vanskelig a fya fyr pao og balet kan slukne.

NB! Bruk aldri væsker som bensin, parafin, rødsprit e.l. til opptenning. Du kan skade bade deg selv og produktet.

7.2 Brenselstørrese og(OPengde

Jøtulsprodukter urviklet for ha en meget god forbrenning.

Viktig for en god forbrenning er ogsa at brenslet er passage stort.

Storrelsen og mengden av brenslet bør vaere som beskrevet i installasjonsmanualen «2.0 Tekniske data» for det enkelte produit.

7.3 Intermitterende-/kontinuerlig forbrenning

Intermitterende forbrenning

De flete av Jotuls produiter er beregnet for intermitterende forbrenning. (Se installasjonsmanualen «2.o Tekniske data» for det enkelte produit).

Med intermitterende forbrenning menes hervanlig bruk av et ildsted. Dvs. at det legges i et nytt ilegg straks brenslet har brent ned til passende mengde glør.

Kontinuerlig forbrenning

Noenprodukter er egnet for kontinuierlig forbrenning. (Se installasjonsmanualen «2.o Tekniske data» for det enkelte produit).

Med kontinuierlig forbrenning menes her at et ildsted kan brenne over natten uten at man ma tenne opp pa nytt.

NORSK

8.o Bruk

Brennplaterr

Jotulprodukter har 2 typebrennplaterr:

• Stopejern
• Vermiculite (gulftarget).

NB! Vermiculiteplatene kan ta skade ved hardhendt ilegg av brensel under bruk.

Luftventiler

Et produit har som oftest 2 ventiler. Luftventil og opptenningsventil.

Luftventilen styrer forbrenningsluften, og opptenningsventilen gir luft direkte til bålet i opptenningsfasen.

8.1 Første gangs opptenning

NB! Lukt under innfyring

Lakkerte Produkter: Under Forste gangs oppfyring kan ildstedet gi fra seg en irriterende gass som kan lukte noe. Gassen er ikke giftig, men det bør foretas en skikkelig utlufting av rommet. Fyr med god trekk til samtlige gasser har brent ut - til hverken røyk eller lukt merkes mer.

Emaljerte produit: De forste gangene et nytt ilddsted brukes, kan det danne seg kondensvann p overflaten. Dette ma torkes bort for a unng at det dannes varige flekker n ar overflaten blir varm.

8.2 Daglig bruk - fyring med ved

Opptenning

1. Apne ventilen(e) helt.
2. Legg to halvstore trestykker ut/inn pâ hver sin side i ildstedsbunnen.
3. Kröll litt avispapir (evt. never fra björkeved) mellom disse. Legg litt finklovd ved på kryss og tvers med en litt större vedkubbe på toppen, og tenn opp. Øk störrelsen etterhvert.
4. Forprodukter uten opptenningsventil kan doren sta pglott helt til veden tar fyr.Doren og evt. opptenningsventilen stenges nar veden har antent skikkelig og brenner godt.(Bru en hanske e.l., da betjeningshandtaket blir varmt.)
5. Deretter regulerer du forbrenninger til onsket varmeavgivelse ved hjelp av luftventilen.

Nominell varmeavgivelse oppnas ved en bestemt apning av luftventilen. (Se installasjonsmanualen «2.0 Tekniske data').)

Pafylling av brensel

1. La veden brenne ned til glor for nytt ilegg.
2. Åpne dōren pá glott og la undertrykket iildstedet utjevne seg, før dōren apnes helt.
3. Legg i veden og sett luftventilen i helt apen stilling i noen minutter til det har tatt godt fyr.
4. Luftventilen reguleres ned igjen när veden har antent skikkelig og brenner godt.

8.3 Advarsel mot overfying

Med overfyring forstås et for stort ilegg av brensel, og/eller for mye lufttilforsel, sik at varmeutviklingen blir for kraftig. Et sikkert tegn pa overfyring er atprodukter farglodende punkter. Reduser da luftventil-innstillingene oyeblikkelig.

Ved mistanke om for høyt/darlig trekk i skorsteinen, ma det sokes fagkyndig hjelp for utbedring. (Se ögså installasjonsmanualens «3.o Installasjon» (Skorstein og røykrør) for informasjon.)

Ved brann i skorsteinen:

• Steng alle luker og ventiler.
• Hold inglegsdoren lukket.
• Kontroller loft og kjeller for røykatvikling.
  Ringbrannvesenet.
• Førildstedet kan taes i bruk etter en brann erer et branntillp, ma ilsted og skorstein vare kontrollert og funnet i ordin av fagkyndig personell.

8.4 Bruk av ildstedet ved overgang vinter - var

Det bør da fyres med minre brensel og med større apning pa luftventilene, sik at veden bredner friskere og raskere. Dette gir en høyere roygasstemperatur, og trekken i skorsteinen blir opprettholdt.

For a unngopphoping av aske borden fjernes oftere enn vanlig. Se pkt. 9.2 Fjerning av aske

9.o Vedlikehold

9.1 Rengjøring av glass

Jotulsildsteder er utstyrt med luftspyling av glasset. Via luftventilen spyles loft nedover langs innsiden av glasset og reduserer avsetningen av sottelegg.

Det vil allikevel alltid dannes noe sot pa glasset, men mengden vil vare avhengig av de stedlige forhold og regulering av luftventilen. Mesteparten av sotbelegget vil normalt bli brent av nar luftventilen blir regulert opp til maks., og det fyres friskt i ildstedet.

Et godt räd! Ved vanlig rengjöring - fukt et kjokkenpapir med varmt vann og ta på litt aske fra brennkammeret. Gni over glasset og vask deretter med rent vann. Törk godt. Dersom det er behov for a rengjore glasset grundigere, er en glassrens anbefale (fölg braksanvisingen pa flaskan).

9.2 Fjerning av aske

• Bruk en skuffle el. og fjern asken gjennom øren.
• La alltid noe aske bli liggende igjen som et beskyttende lag mot ildstedbunnen.

9.3 Rensing og sotfjerning

Under fyring vil det kinne danne seg et sottebeegg pa innsiden av ildstedets varmeflater. Sot har en god isolerende effekt, og vil derfor redusere ildstedets varmeavgivelse. Dersom sottebeegg oppstar under bruk av produktet, vil dette kinne avhjelpes ved bruk av en sotrens.

For a forhindre at det danner seg vann og tjarebelegg iildstedet, bør det fyres kraftig med regelmessige mellomrom for a tørke opp belegget. En arlig renjoring innvendig vil vare ndvendig for a fa maksimalt varmeutbytte av Produktet. Foreta dette gjerne i forbindelse med feling av skorstein og skorsteinsrør.

9.4 Feiing av røykrør til skorstein

Pa enkelte frittstaende ildsteder kan topplaten Ioftes av, og roret boirstes gjennom toppen.

Ellers ma feiing av roykror utfores gjennom roykrroets feieluke ell er gjennom produktets dorapning. Da ma som oftest hvelvet fjernes. (Se egne avsnitt «4.o Service» i installasjonsmanualen for produitet.)

9.5 Kontroll av ildstedet

Jotul anbefaler at du selv kontrollerer ditt ildsted noye etter at feiing/rengjoring er gjennomfort. Kontroller alle synlige overflater for sprekker. Se ogsa til at alle sammenfyninger er tette, og at pakninger ligger riktig. Pakninger som er slitte aller deformerte, bør byttes ut.

Rens pakningssporet godt, paffor keramisk lim (fas kjopt hos din lokale Jotul forhandler), og press pakningen godt pa plass. Etter kort tid er sammenfoyninger torr.

9.6 Utvendig vedlikehold

Lakkerte produiter vil etter noen ars bruk kinne endre farge. Overflaten bør pusses og børstes fri for Iose partikler for ny Jotul ovnslakk pafores.

10.o Driftsforstyrrelser - feilsøking

Darlig trekk

• Sjekk skorsteinens lenght de sik at den dekker kravene i nasjonale lover og regler. (Se ogsa avsnitt«2.o Tekniske data» og «3.o Installasjon» (Skorstein og rorykror) i installasjonsmanualen for informasjon.)
• Kontroller at min. tversnitt pa skorsteinen er i henhold til det som er beskrevet i «2.o Tekniske data» i installasjons-manualen.
• Se til at det ikke er noe som hinderer røykgassene Å slippe ut: Grener, traer etc.
• Ved mistakek om for høyt/darlig trekk i skorsteinen,帽子det sokes fagkyndig hjelp for maling og utbedring.

Ildendrutetterentid

• Kontroller at brenslet er tørn ok.
• Sjekk om det er undertrykk i huset; steng mekaniske vifter og apne et vindu i nærhen av peisen.
• Sjekk at luftventilen er øpen.
• Setil at røykuttaket ikke er tett av sot.

Hvis det dannes unormalt mye sot p glasset

Det vil alltid dannes noe sot pa glasset, men mengden vil vare avhengig av:

Fuktigheten i brenselet.
- De stedlige trekkforhold.
- Regulering av luftventilen.

Mesteparten av sotbelegget vil normalt bli brent av narnluftventilen blir regulert opp til maksimum, og det fyres frisktiildstedet. (Se ogsa pkt. «9.1 Rengjøring av glass - et godt rad).

Installationsmanual med tekniske data

1.0 Forhold til myndighederne
2.0 Tekniske data
3.o Installation
4.0 Service
5.o Ekstraudstyr

Generalbrugs-ogvedligeholdelsesmanual

God kvalitetsbraende bør vare tørret, sa vindindholdet er pa maks. 20 %.

9.2 Fjernelse af aske

7.1 Jøtul's definition av ved av god kvalitet

Kontinuerlig forbränning

Vissaprodukter passar for kontinuierlig forbränning. (Se installationsmanualen under «2.o Tekniska data» for respective produit).

OBS! Vemiculitplatarna kan ta skada om man ar oforsiktig nar man lagger in bransle.

Luftventiler

Det mesta av sotet branns normalt bort nar luftventilen oppnas

Jotul arbeider kontinuereg for om mulig a forbidre sine produiter, og vi forbeholder oss retten til a endre spesifikasjoner, farger og utstyr uten naermere kunngjring.

Jøtul AS arbeider etter et kvalitetssikringssystem basert på NS-EN ISO 9001 for utvikling,produksjon og salg av ildsteder. Vår kvalitetspolitikk skal gi kundene den trygghet og kvalitetsspoplelse som Jøtul har stätt for sidén bedriften historie startet i 1853.

Qualität